Blogg

Nyheter

Lin-bloggen er et samlingspunkt for de som interesserer seg for god skoleutvikling. Her vil vi dele historiene som engasjerer oss i hverdagen, og oppmuntre til debatt som leder skolen inn i fremtiden.

Derfor er digital didaktikk viktig

Apr 15, 2018

Når samfunnet utvikler seg må skolen følge etter. Digitaliseringsdebatten sentraliseres likevel rundt tilgang på verktøy, og ikke hvordan disse skal brukes – og til hva. Det er her den digitale didaktikken spiller inn.

Didaktikk defineres som kunsten å lære bort. Digital didaktikk er en naturlig videreføring av kunstformen, og omfatter alle aspekter ved å bruke digitale verktøy for å forbedre og effektivisere læring og læringsrelaterte prosesser.

Digital didaktikk er nødvendig for å utløse verktøyenes potensiale, og åpner for langt større variasjon i metode og gjennomføring av undervisning. Brukt riktig, viser erfaringer at områder som relasjon mellom lærer og elev, motivasjon, nysgjerrighet, lærelyst og uttalt trivsel tydelig forbedres.

Tilført verdi bør trumfe «kult»

Er det en grunn til at de fleste tilbakemeldinger til elever gis skriftlig? Ja. Vi har ikke ubegrenset tid med elevene, så derfor er vi avhengig av å effektivisere kommunikasjonen. Men, med ny teknologi kommer nye muligheter til å sette spørsmålstegn ved måten vi gjør ting på i dag. Hvis en del av lærergjerningen utføres på bakgrunn av at den gir det beste læringsutbyttet, må ikke metoden nødvendigvis endres. Dersom den utføres på grunn av manglende alternativer, må vi se om nye verktøy gir grunnlag for bedre metoder.

Klasserommets fire vegger, skoledagens lengde, elevenes evne til å formulere seg skriftlig og lærerens tid med hver elev er alle rammebetingelser som ikke trenger å ha like stor innvirkning på skoledagen som før. Hvilke nye muligheter gir det?

Det handler om å være selektiv. Vi skal ikke nødvendigvis tenke nytt hele tiden. Ved å ha fokus på digital didaktikk fremfor digitalt læremiddel ser vi tydelig hva som fungerer, og hva som «bare» er nytt, men ikke tilfører ny verdi i læringssituasjonen.

Strategi skaper vinnere

Felles forståelse og enighet i organisasjonen er viktig. En fare som følger i kjølvannet av ny teknologi er at hver enkelt pedagog utvikler sin egen form, og at elevene opplever en plutselig økning i antall verktøy, programmer og metoder de må forholde seg til. Å lære seg nye verktøy og programmer er utfordrende både for lærere og elever. Derfor er det viktig å ha på plass en strukturert og gjennomtenkt utviklingsstrategi – helst allerede før nye enheter tas i bruk. Det handler ikke om å sitte på gjerdet eller å bremse læreres metodefrihet, men å sørge for at utviklingen kommer elevene til gode.

Så hva er riktig digital didaktikk? Forskning viser at skoler og kommuner som ikke har en tydelig plan for hvordan teknologien skal brukes – og til hva - faktisk opplever en nedgang i resultater. Der en konkret strategi ligger til grunn for arbeidet som gjøres, er det motsatt. Det viktigste er med andre ord ikke hva man gjør, men at man er enige om at alle gjør det samme. Felleskap og samarbeid er nøkkelord i utarbeidingen av strategien, og ikke minst i gjennomføringen.  Hvis ikke får man mange lærer-konger, som sitter på hver sin lærer-tue.

Kort oppsummert: Det er ikke viktig hvilket verktøy, hvilken pedagogikk eller digitale didaktikk man velger, men at man forankrer valget og følger samme retningslinjer i hele organisasjonen. Du kan ikke akseptere at noen nekter å utvikle seg, eller at noen løper så langt foran at de mister kollegaene og elevene av syne. En leder for en skole er også leder for utviklingen, og må selv anerkjenne prosessen og være en del av den.

Lyst til å få noen tips til hvordan du lykkes med digital skoleutvikling? Ta kontakt med meg for en uforpliktende prat.

Pedagogikk og teknologi må knyttes tettere sammen

Mar 22, 2018
Lin Talks i Oslo

«Å fjerne alle verktøy vi bruker til å samarbeide, samt fylle lærernes dager med papirarbeid». Det svarte en av deltakerne da forsker Annika Agélii Genlott snudde utviklingsspørsmålet på hodet, og spurte salen om hva skolen kan gjøre for å hemme all mulig utvikling i skolen.

Engasjerte skoleledere, pedagoger, IKT-rådgivere og skoleelever diskuterte god skoleutvikling da Norges første Lin Talks gikk av stabelen på Sentralen i Oslo. Møt fire som har klare tanker om hva som skal til for å lykkes med skoleutvikling i 2018.

Magnus Johansson på Lin Talks
Magnus Johansson

Magnus Johansson, Rådgiver for IKT oppvekst i Asker kommune

Hva er den største utfordringen norsk skole nå står overfor?

Mange er opptatt av digital teknologi i skolen, men de tenker dings og ikke metodikk. Det er ikke dingsen som legger føring på læringen, den er én av mange verktøy som bidrar til læring. Jeg tror at det er viktig å tenke ønsket resultat, for så å finne den beste måten å oppnå nettopp det resultatet på.

Hva må til for vellykket digitalisering av norsk skole?

Helhet og fellesskap. Man må utvikle skolen sammen, og innse at det ikke er gjort over natten. I Asker jobber vi mye med nettverksmetodikken. Vi tror på et lærende nettverk, der oppgaver og erfaringsdeling står sentralt. Vi tror at modellen der vi skaper spredning på samme måte som ringer i vann er mer effektivt enn å samle alle som jobber med digitale verktøy i skolen til ett kurs.

Liv Fjeldstad på Lin Talks
Liv Fjeldheim

Liv Fjeldheim, Studieleder, Medlearn (NKI Nettstudier)

Hvorfor er skoleutvikling viktig?

For å finne nye metoder som gjør læring mer interessant for elevene og studentene.

Hva er den største utfordringen norsk skole nå står overfor?

Med så mange aktører på markedet, og så mange digitale verktøy å velge mellom, kan det være vanskelig å velge verktøyet som faktisk gir det resultatet du ønsker. I tillegg går utviklingen lynraskt. Det som virker som gode pedagogiske og teknologiske verktøy i dag kan være utdatert før du vet ordet av det.

Hva må til for vellykket digitalisering av norsk skole?

Jeg tror at det er viktig å få med ledelsen. Når de er om bord er det viktig å få med resten av organisasjonen. Man må også huske på at alle har forskjellige personligheter, og har ulik tilnærming til nye ting. Jeg tror det er en fordel med innovatører, som leder an, men også å ha kritiske røster slik at man kan veie for og imot. På den måten blir valgene som tas gjennomtenkte.

Live Tronstad på Lin Talks
Live Tronstad

‍Live Tronstad, politisk nestleder i Elevorganisasjonen

Hva er den største utfordringen norsk skole nå står overfor?

Norsk skole har god teknologisk infrastruktur. Vi har nett, PC-er og andre teknologiske verktøy – men vi bruker dem feil. Det er mangel på kompetanse i riktig bruk, fra alle parter. Det er blitt slik at man kun flytter det som tidligere var å finne i bøker over på skjerm. Det er ikke blitt en ny pedagogisk tilnærming til innholdet.

Hva må til for vellykket digitalisering av norsk skole?

Vi må ha en kulturendring, der vi ser på nytten av digitalisering i skolen. Man er nødt til å samarbeide på tvers av sektorer og næringer for å finne løsningene og de relevante læremidlene som faktisk gagner elevene. Jeg tror at et fritt læremiddelmarked er alfa omega, slik at skolen, lærerne og til og med hver enkelt elev, kan velge læremiddelet som fyller de behovene som er.

Hva er drømmescenarioet – hvor bør vi være etter en gjennomført digitaliseringsprosess?

Digitaliseringen bør bidra til at hver enkelt elev får en tilpasset opplæring, og at tidstyver i klasserommet og byråkratiet elimineres. På den måten får hver lærer mer tid til hver enkelt elev.

Evelyn Kristensen på Lin Talks
Evelyn Kristensen

‍Evelyn Kristensen, lærer på Vøyenenga skole

Hva er den største utfordringen norsk skole nå står overfor?

Jeg tror det er viktig å få foreldregenerasjonen til å forstå at for eksempel iPad, som de ser på som et underholdningsverktøy hjemme, faktisk er et pedagogisk verktøy i skolen. I tillegg vet jeg at det kan være vanskelig for hver enkelt lærer å finne tid og rom til å tenke pedagogisk når de benytter teknologiske verktøy i klasserommet. Man er avhengig av en god ledelse som klarer å gi tid og rom for å tenke pedagogisk. Ved å ha forventninger om fagsamarbeid og ved å sette av tid til det, så vil det kunne være lettere og mer motiverende for hver enkelt lærer å planlegge gode undervisningsopplegg. Det blir også lettere å inspirere og dele erfaringer med hverandre.

Til slutt er det viktig å understreke at det digitale ikke skal overkjøre andre læringsformer, det er kun ett av verktøyet i verktøykasse vi bruker for å gi elevene størst mulig læringsutbytte.

Hva mener du må til for vellykket digitalisering av norsk skole?

Jeg tror at en pedagogisk dialog mellom lærere er veldig viktig. Vi må fremme en delingskultur, og ønsket om å hjelpe hverandre til å lykkes. I Bærum har vi fyrtårnslærere, som går foran for å bidra til en slik kultur.

Fyrtårnslæreren: Digitalisering bidrar til relasjonsbygging

Feb 27, 2018

I rollen som fyrtårnslærer for digitale verktøy, har Henriette Ibsen fått erfare hvilken relasjons- og kunnskapsbyggende effekt ny teknologi har på både elever og lærere.

Henriette Ibsen har jobbet som lærer i 20 år, hvorav de siste fire som fyrtårnslærer ved Vøyenenga ungdomsskole i Bærum. Ungdomskolen er en av flere Bærumsskoler som deltar i pilotprosjektet ”Digital skolehverdag”, der nettbrett tas i bruk for å gjøre læringen smartere og mer effektiv.

– Som fyrtårnslærer får jeg utfordret elevene, men også lærerne, i helt nye måter å tenke og formidle kunnskap på ved hjelp av digitale verktøy. Mange skoler mangler i dag den kunnskapen og forståelsen rundt hvordan økt bruk av teknologi kan fremme læring på en bedre og mer effektiv måte, forteller Henriette.

For å lykkes med dette kreves imidlertid et godt samarbeid med interesserte og motiverte skoleledere og lærere som er åpne for prøving og feiling.

7. mars kommer Henriette til Lin Talks for å snakke mer om hvordan digitalisering påvirker lærerrollen. 

Se agendaen her.

Henriette Ibsen

Fikk en ny delingskultur

Med bruk av nettbrett i undervisningen skulle man kanskje tro at relasjonen mellom lærer og elev ble svekket, men Henriette opplever det stikk motsatte. Sammenlignet med tradisjonell tavleundervisning, kan lærerne nå i større grad være en veileder som beveger seg rundt i klasserommet og kommer med umiddelbare tilbakemeldinger. I evalueringer av pilotprosjektet har dette også vist seg å øke elevens motivasjon, kreativitet og læringsutbytte.

I tillegg til å styrke relasjonen mellom lærer og elev, ser Henriette at teknologien har skapt en helt ny kultur der både elever og lærere samarbeider og deler kunnskapen seg i mellom – og spiller hverandre gode.

– Lærerne får nå frigjort masse tid til å gjøre det vi synes er gøyest, nemlig å planlegge undervisningen. Nå har vi tid til å finne de rike og gode oppgavene som gjør at elevene får trent mer på det vi ønsker at de skal bli gode til. Her tenker jeg spesielt på kompetansene elevene må bli gode på i forhold til de 21. århundrets ferdigheter (kritisk tenking, kreativitet, kommunikasjon og samarbeid).

Økt refleksjon gjennom video

Bruk av digitale verktøy i undervisningen har også gitt en større forståelse av hvilken kompetanse elevene faktisk sitter på. Elevene kan, i tillegg til en tekstoppgave de har skrevet, også sende læreren en video der de forklarer hva de har tenkt og hvordan de har brukt ulike virkemidler.

– Betraktningene elevene kommer med i disse videoene rører meg ordentlig. Videoene de deler har virkelig åpnet øynene mine for hvilken kunnskap og refleksjonsevne de faktisk besitter.

Fyrtårnslæreren bruker selv video når hun gir tilbakemeldinger på oppgaver. Her forklarer hun elevene hva som er bra og hva som kan jobbes videre med. Henriette forteller at flere av elevene får en aha-opplevelse av videovurderingen og ser de opptil flere ganger – en stor kontrast til sammenligning med de tradisjonelle skriftlige tilbakemeldingene. Videoene gir elevene større tro på seg selv, de blir mer opptatt av egen fremgang og vet i større grad hva de skal gjøre for å komme ett steg videre.

– Etter at vi tok i bruk iPad og videoblogg i undervisningen merker jeg at elevene blir mye mer aktive og bevisste egen læring. De føler virkelig mestring og tar med seg tilbakemeldingene de får og det de skal jobbe videre med.

Lyst til å høre mer fra Henriette og andre inspirerende digitale hoder? 7. mars inviterer vi lærere og skoleledere til en inspirerende dag med skoleutvikling i sentrum. Meld deg på Lin Talks her.

Hva gjør vi når vi møtes?

Feb 22, 2018

Teknologien utfordrer rammene vi som lærere har forholdt oss til i utallige år. Nå må vi se på hvordan vi i fremtiden kan bruke tiden med elevene på best mulig måte.

Mange skoleledere er nå i en vurderingsfase hvor de drøfter digitalisering og neste steg i skoleutviklingen. Jeg har nylig avsluttet en prosess med en gruppe kloke skoleledere hvor vi så på hvordan skoleledere skal møte utfordringer som endringer i samfunnet innebærer for skolen. Noen av dem har allerede implementert 1:1, og de har gjort en imponerende reise i å utvikle læring ved hjelp av teknologi. Ikke fordi teknologien alltid er svaret på det store spørsmålet om hvordan vi lærer best, men fordi teknologien er rundt oss til alle tider, den påvirker oss som individer og som samfunnsborgere.

Når vi snakker om skoleutvikling knyttet til digitalisering ender vi alltid opp i de samme pedagogiske og didaktiske spørsmålene – de som utgjør selve fundamentet for arbeidet i skolen. Dette gjelder også når vi flytter teknologien inn i skolen. De som jobber med skoleutvikling og digitalisering har allerede forstått det. Vi har hatt disse diskusjonene i lang tid, helt siden vi forstod at tilgangen til et personlig digitalt verktøy er en forutsetning for å jobbe effektivt med elevenes læring på en utviklende måte.

Da jeg begynte å jobbe med skoleutvikling møtte jeg mange skoleledere som lurte på hvordan man jobber strategisk med skoleutvikling og digitalisering. Lærerne lurte på hvordan teknologien støtter læringsprosessene i klasserommet eller hvordan de nå skal vurdere elevenes læringsprosesser. Dette har ikke endret seg, disse spørsmålene får jeg fortsatt.

Nå begynner jeg imidlertid også å møte skoler som funderer over hva møtet i klasserommet skal innebære. Om vi i dag kan håndtere en del prosesser effektivt ved hjelp av digitale møteplasser og læremidler, blir det store spørsmålet «Hva er virkelig viktig å fokusere på når vi møtes?» helt avgjørende. Mange elever opplever allerede at informasjonsinnhenting ikke nødvendigvis trenger å skje innenfor klasserommets fire vegger. De kan se filmen eller lese teksten et annet sted. Dette krever at møtet mellom elev og lærer gir elevene noe de ikke kan få noe annet sted.

Det er ikke sannsynlig at vi vil kunne overbevise morgendagens elever om at klasserommet er et nødvendig sted å være. Dermed er spørsmålet om hva vi gjør når vi møtes et svært sentralt tema for skolene og lærerne i fremtiden.

 «Det handler om at du som er elev er en del av skolen og av læringssituasjonen, uansett hvor du er».

Slik uttrykte en av rektorene seg når de resonnerte om hvordan skolen skal drive undervisning i fremtiden. Hvordan kan vi skape undervisningssituasjoner der digitalisering støtter læringsprosesser samtidig som vi gjør hvert møte med eleven til et verdifullt møte, som ikke kan skje noe annet sted enn i klasserommet?

Det tror jeg at er det neste store spørsmålet skolen må håndtere, når hverdagsspørsmål som infrastruktur, verktøy og gode digitale læringsmiljøer er på plass. Det blir et spørsmål som viser hvordan vi håndterer å utvikle organisasjonens og individets digitale kompetanse.

7. mars kommer Maria til Lin Talks i Oslo, hvor vi samler skoleledere og pedagoger for å snakke om hvordan digitale verktøy kan bidra til gode læringsprosesser. Det er gratis å delta, lunsjen spanderer vi. Se agendaen, og meld deg på her.

Lin Talks Oslo 7. mars

Læreplaner i endring - fra vaktbikkje til hjelpende hånd

Feb 15, 2018

Det pågår for tiden en debatt om læreplanens fagfornyelse og endring. Stortinget har satt som mål at lærerprofesjonen skal medvirke i arbeidet med å utarbeide innholdet i den fornyede læreplanen.

Jeg har jobbet som lærer i fem år, og har derfor både utdannet meg og praktisert under Kunnskapsløftets læreplan av 2006. Ett av de største problemene jeg har sett i min profesjon er mangelen på eierskap lærere føler for læreplanverket. “Det finnes ikke den læreplan som ikke kan tilpasses mitt undervisningsopplegg” spøkes det, og jeg er derfor veldig glad for at arbeidet med ny plan i så stor grad involverer profesjonen i arbeidet.

Den nye læreplanen

I Norge har lærere ganske stor autonomitet i hvordan vi tolker og arbeider med de ulike læreplanmålene. Læreplanmålene er gode, og jeg tror ikke det er mange lærere som er direkte uenig med innholdet som skal læres bort. Utfordringen mange lærere har følt på, har vært knyttet til forholdet mellom skolen som arbeidsorganisasjon og utviklingsorganisasjon. Utfordringer med tid, vurdering og krevende prioriteringer er vanskelig å forstå uten å ha gått noen mil i en lærers sko. Derfor er det både viktig og lurt at lærere i større grad enn noen sinne får være med på å utvikle det som jo skal bli nøkkeldokumentet i deres virke.

Læreplanen som verktøy

Dybdelæring, tverrfaglig arbeid, studieteknikk og ønske om større sammenheng og helhet i læreplanen er nye fokusområder som speiler et syn på læring som jeg tror vil komme både elever og lærere til gode.

Målet med læreplanene er at de skal være et godt verktøy for elevene, et godt verktøy for lærerne og ikke kun være på fagenes premisser. Mine erfaringer fra klasserommet, som jeg vet jeg deler med mange veldig dyktige lærere, er at læreplanen kan føles som en vaktbikkje fremfor en hjelpende hånd. Vi beveger oss stadig lengre inn i en tid hvor kunnskap i stor grad er tilgjengelig, og hvor det å bruke tid på innlæring av fakta som navn, årstall og detaljer blir mindre og mindre viktig. Desto viktigere blir det å veilede elevene i prosesser involvert i å håndtere kunnskapen, reflektere rundt den, og være kritiske i sin tilnærming.

Utdanning før vurdering

Live Tronstad, nestleder i Elevorganisasjonen, peker på at elevene må føle at de dannes og utdannes, ikke bare vurderes. Nok en gang ligger fokus på at læreplanen først og fremst skal være et verktøy. Det blir altså enda en gang tydelig at den gamle læreplanen kanskje føltes like mye som et kontrollorgan for å sørge for at lærere og elever gjorde det de skulle, når hovedmålsetningen jo må være at den skal hjelpe, ikke styre.

7. mars leder Erlend Lin Talks, og inviterer lærere og skoleansatte til å diskutere neste steg i utviklingen av norsk skole.

Se agendaen og meld deg på i dag.