Læreplaner i endring - fra vaktbikkje til hjelpende hånd

Feb 15, 2018
Erlend Kobro

Det pågår for tiden en debatt om læreplanens fagfornyelse og endring. Stortinget har satt som mål at lærerprofesjonen skal medvirke i arbeidet med å utarbeide innholdet i den fornyede læreplanen.

Jeg har jobbet som lærer i fem år, og har derfor både utdannet meg og praktisert under Kunnskapsløftets læreplan av 2006. Ett av de største problemene jeg har sett i min profesjon er mangelen på eierskap lærere føler for læreplanverket. “Det finnes ikke den læreplan som ikke kan tilpasses mitt undervisningsopplegg” spøkes det, og jeg er derfor veldig glad for at arbeidet med ny plan i så stor grad involverer profesjonen i arbeidet.

Den nye læreplanen

I Norge har lærere ganske stor autonomitet i hvordan vi tolker og arbeider med de ulike læreplanmålene. Læreplanmålene er gode, og jeg tror ikke det er mange lærere som er direkte uenig med innholdet som skal læres bort. Utfordringen mange lærere har følt på, har vært knyttet til forholdet mellom skolen som arbeidsorganisasjon og utviklingsorganisasjon. Utfordringer med tid, vurdering og krevende prioriteringer er vanskelig å forstå uten å ha gått noen mil i en lærers sko. Derfor er det både viktig og lurt at lærere i større grad enn noen sinne får være med på å utvikle det som jo skal bli nøkkeldokumentet i deres virke.

Læreplanen som verktøy

Dybdelæring, tverrfaglig arbeid, studieteknikk og ønske om større sammenheng og helhet i læreplanen er nye fokusområder som speiler et syn på læring som jeg tror vil komme både elever og lærere til gode.

Målet med læreplanene er at de skal være et godt verktøy for elevene, et godt verktøy for lærerne og ikke kun være på fagenes premisser. Mine erfaringer fra klasserommet, som jeg vet jeg deler med mange veldig dyktige lærere, er at læreplanen kan føles som en vaktbikkje fremfor en hjelpende hånd. Vi beveger oss stadig lengre inn i en tid hvor kunnskap i stor grad er tilgjengelig, og hvor det å bruke tid på innlæring av fakta som navn, årstall og detaljer blir mindre og mindre viktig. Desto viktigere blir det å veilede elevene i prosesser involvert i å håndtere kunnskapen, reflektere rundt den, og være kritiske i sin tilnærming.

Utdanning før vurdering

Live Tronstad, nestleder i Elevorganisasjonen, peker på at elevene må føle at de dannes og utdannes, ikke bare vurderes. Nok en gang ligger fokus på at læreplanen først og fremst skal være et verktøy. Det blir altså enda en gang tydelig at den gamle læreplanen kanskje føltes like mye som et kontrollorgan for å sørge for at lærere og elever gjorde det de skulle, når hovedmålsetningen jo må være at den skal hjelpe, ikke styre.

7. mars leder Erlend Lin Talks, og inviterer lærere og skoleansatte til å diskutere neste steg i utviklingen av norsk skole.

Se agendaen og meld deg på i dag.

Lurer du på noe?

Har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt.
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.